Ønsker dere politikere at funksjonshemmede skal være i arbeid?

Åpent spørsmål til politikere, fra Troms lag for polioskadde.

Blant oss polioskadde her i distriktet er det en del som har spesialtilpasninger til bil. Det kan være snakk om slike ting som håndgass og forhøyet sete. Dette for å kunne få mulighet til å benytte seg av egen bil til transport til og fra arbeid og for å opprettholde kontakt med andre. Trygdeverket dekker dette. Men den enkelte funksjonshemmede må selv besørge at bilen er hensiktsmessig og har slike ting som automatgir og crusekontroll da dette regnes av trygdeetaten som alminnelig utstyr til en bil. 

Dette kan virke som rimelig fornuftig, men det kan også være et spørsmål om det er alminnelig at biler her automatgir og crusekontroll. 

Trygdeetaten kan også yte stønad til bil, sitat fra deres hjemmesider: ”For å ha rett til bilstønad må du ha en varig funksjonshemming som medfører at du ikke kan benytte offentlige transportmidler, eller at bruk av offentlige transportmidler fører til urimelige belastninger.”

I et eksempel vil vi trekke fram at det ikke er så greit å få slik bistand selv om du skulle oppfylle kriteriene og selv om du er avhengig av bil til og fra arbeid. Støtten kan også være overraskende begrenset.

En funksjonshemmet kvinne er gift og begge er i arbeid. Hun begynner etter hvert, pga polioskadene å få problemer med å benytte den gamle bilen hun har. Det er snakk om problemer med av og påstigning og å bruke pedaler. De har hatt to biler da det ellers ville blitt vanskelig for dem å komme til og fra arbeid. Han har relativ ny bil som er anskaffet ved lån på bolig.

Hun kommer inn under kriteriene for å kunne få stønad til bil oppad begrenset til 133.150 kr. Men det viser seg at et slikt beløp kun dekkes dersom inntekt er under 180.000,-. Hun har en inntekt på 242.000,- og vil da etter opplysninger på trygdeetatens hjemmesider kunne få dekningsgrad på 60 %, det vil si ca 79.000,-. Og da skal det altså være en bil som er av halvhøy type for lett atkomst og den må ha automatgir og crusekontroll, for at hun skal kunne få installert håndgass.

Kvinnen tenker at dette er da i alle fall til hjelp og kan bidra til at hun får en ok bruktbil som kan være tjenelig i en ellers vanskelig økonomisk situasjon. De har ikke mulighet til å ta opp noe større lån for kjøp av bil.

Men så viser det seg at reglene i trygdeetaten er slik at for ektepar så blir deres inntekter slått sammen og dersom dette beløpet er over 300.000,- blir det ikke gitt noen slags tilskudd. Ei årslønn på 300.000,- er om lag ei gjennomsnittlig industriarbeider lønn for en enkeltperson.

Dette betyr i praksis at kvinnen ikke kan få et tilpasset framkomstmiddel. Hun synes ikke hun kan få installert spesialtilpasninger i sin manns bil da det vil være til ulempe for hennes mann og det er jo faktisk hans bil. Hun synes heller ikke at det er riktig å investere i crusekontroll og automatgir i hennes gamle bil for egen regning, og håndgass og setetilpassning på trygdetatens bekostning. Det vil kanskje om ikke lang tid vise seg å være bortkastede penger.

Hun risikerer å ikke kunne komme seg på arbeid.

Er ordningene ved trygdeetaten riktig når hun på denne måten risikerer å bli 100 % trygdet på grunn av at hun ikke kan få hjelp til en tilpasset bil?

Hun ønsker å beholde jobben, men ønsker ikke å måtte skille seg får å få det til.

For Troms lag for Polioskadde, Leif Erik Storø.

TLFPS

Troms